Øya Borneo er delt mellom tre stater – Malaysia, Indonesia og Brunei (Darussalam). Brunei er en liten stat bestående av to separate områder omringa av den malaysiske delstaten Sarawak. Inne i Brunei finner man flere relativt godt bevarte torvregnskoger, dvs. mindre degraderte enn hos nabostatene. Faktisk er hele 25 % av Brunei ansett å være torvregnskog. Det tilsvarer ca. 100.000 ha. Skogene er stort sett intakt, da landets økonomi i all hovedsak er basert på oljefunn langs kysten, og det er veldig lite eksport av tømmer.
Vi hadde to besøk til et stort område med torvregnskog nær byen Belait og elva ved samme navn. Første besøk var via elva med båt og inn i et intakt område i utkanten av torvregnskogen.
Dagen etter dro vi inn via buss litt lengre øst hvor et massivt vannledningsnettverk er bygd tvers igjennom skogen. Selve vannrørene ble etablert på 60-tallet, men veien som går langs rørene har blitt oppgradert siste ti årene og skogen på begge sider har brent opptil 4-500 meter fra veien. Det brant og ulma flere steder langs veien da vi dro inn. Brannene er antatt starta av uforsiktighet – sigarettsneiper kasta ut vinduet, bål som ikke blir slukka ordentlig ol. Skogsområdet vi så på kanskje 20 min gange inn fra veien er å regne som nærmere midten av skogen (nærmere midten på ‘domen’ av myrområdet).
Store deler av skogen er dominert av Shorea albida (light red meranti), et tre som kan bli svært høyt (60-70 m) og har en litt mer grålig grønnfarge på trekrona enn mange av de andre trærne i området. Trærne står tett, men av ukjente grunner er det likevel klare skiller mellom hver trekrone. Vi har hatt med en drone på turen som har tatt film av skogene ovenifra, og for Badas-skogen kan man se klare mørke linjer mellom hver trekrone av S. albida hvor det er et lite mellomrom i bladverk og greiner. Det er så mye snakk om at trær snakker med hverandre nå for tida (sjekk ut boka ‘Trærnes hemmelige liv‘), og her har man sannsynligvis et eksempel på dette. Via feromoner eller lignende kommuniserer trærne med hverandre, hvorpå greiner fra nabotrær ikke overlapper hverandre. Ingen av våre eksperter visste mer detaljer enn det, så det må sjekkes opp. S. albida finnes kun i Sarawak, Kalimantan og Brunei, med største forekomster i Brunei. Arten er satt som trua på IUCN rødlista (1998- ikke oppdatert siden), i all hovedsak på grunn av brann i torvregnskogene.
Arbeidet med bevaring av torvregnskoger i Brunei er i all hovedsak lagt til Forestry Department og et Heart of Borneo-kontor. Heart of Borneo (HoB) er et WWF-initiativ for samarbeid mellom Brunei, Malaysia og Indonesia om å bevare naturen i de indre delene av Borneo. Info nedenfor er gitt muntlig av våre kontakter, og ikke direkte verifiserbare: Brunei er ansett som et rikt land, og får derfor lite til ingen pengestøtte utenifra for bevaringsarbeid. Det skaper en del problemer, da de nasjonale budsjettene for bevaringsarbeid ikke nødvendigvis er særlig gode (heller nærmere fraværende), og landets penger er låst tett til sultanens nettverk. I tillegg blir Forestry Department ofte overkjørt av andre større departementer og HoB-kontoret har lite midler (vi fikk høre at de hadde bare 6 ansatte, to biler og ingen båt – vi snakker da om et kontor som har ansvaret for bevaringsarbeidet av over 50% av landets arealer!).
Enn så lenge er likevel torvregnskogene i Brunei av de med best kvalitet i Borneo, men under sterkt press. Hovedtruslene er i hovedsak brann og utviklings-/utbyggingsprosjekter.
Myrfolket - om myrforskning ved NTNU Vitenskapsmuseet 